Juletre om De frivillig barnfrie :

Den mest utbredte fordommen mot frivillig barnløse er kanskje at de er egoistiske. Jeg påstår at de som velger å få barn er like egoistiske. Å reprodusere seg er vel kanskje det mest dominerende innstinktet hos dyrene og også mennesket. Å få barn er å tilfredstille dette instinktet. Hvis det ikke var dette mange ønsket å oppnå på et mer eller mindre ubevisst plan, ville vi sett mange flere adopsjoner. Hvorfor “produsere” et barn med dine gener når det finnes så mange der ute som trenger et godt hjem? Mange av de som ikke ønsker seg barn, har muligens en forstyrrelse i eller mangler reproduksjonsinstinktet, og dette åpner for en mer rasjonell tenkning rundt det å få barn. Barn velger f.eks. ALDRI selv å komme til verden. Hver gang et barn opplever lidelse, er det en indirekte konsekvens av at voksne mennesker har tvunget barnet til verden. Hvis man skal ha barn, bør man ha en visshet om at man kan gi barnet et liv som inneholder mer glede enn lidelse. I Norge handler ikke dette så mye om materielle behov, men heller mentale behov. Ikke alle har nok innsikt i menneskesinnet til å kunne oppdra barn på en måte som gjør dem sterke og trygge på seg selv. En siste ting jeg vil påpeke, er at argumentet om at samfunnet er tjent med flere barn er kynisk i mine øyne. Det reduserer barn til et middel for produktivitet.