Aftenposten is finally getting the message out that fedme er ikke så farlig som antatt…det er verre at vi sitter så mye stille. The newspaper has generally stayed with the status-quo when it comes to coverage of “the obesity epidemic”, providing statistics about how many children are fat, how many adults are fat, which communities in Norway are the fattest, etc. You’ll still read those statistics in the article, but I think this is the first time I’ve read anything at all about the modern research being done on the subject of fat and wellness. Interestingly, the article is based on the reasarch of Glenn Gaesser, the darling of the fat acceptance movement and the author of “Big Fat Lies”. Some quotes from the article:
Fedmeproblemet er overdrevet. Det som gjør det usunt å være overvektig er ikke vekten i seg selv, men inaktivitet. Inaktivitet er mye farligere enn overvekt.
Flere undersøkelser viser at overvektige kan være like sunne som normalvektige, bare de er i god form…
En stor undersøkelse fra det amerikanske folkehelseinstituttet konkluderte med at personer som har noen kilo for mye, har mindre risiko for å dø tidlig enn de som er tynne, og at dødeligheten blant folk med fedme er langt lavere enn tidligere antatt.
Veier du noen kilo for mye, men er aktiv og har et sunt kosthold, så er situasjonen bra…
…i takt med at nordmenn er blitt tyngre de siste par tiårene, har folkehelsen også blitt betydelig forbedret. Gjennomsnittlig levealder har økt, dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har sunket kraftig, kolesterolet har gått ned og det samme har blodtrykket, noe som gjør at stadig færre dør av hjerneslag.
Ekstremt få klarer å slanke seg uten å gå opp i vekt igjen. Gjentatte endringer i kroppsvekt er svært usunt, og det øker faren for en rekke sykdommer. All forskning viser at vekten er svært vanskelig å kontrollere, men både kostvaner og fysisk trening er lett å styre. Derfor bør man fokusere på det hvis man ønsker å være sunn…
I’m thrilled to see this message finally getting out in Norway, and in Aftenposten, no less.This article was published late Friday night on Aftenposten.no, which means it’ll probably be gone from the front page before many people have a chance to read it. I wonder if it’ll show up in the print edition.