I had a pretty interesting day yesterday. I’m writing a letter to Aftenposten. I’m going to send it in as soon as some Norwegian is willing to help me with proofreading.

Til Oslo Sporveiene og Oslo Kommune:

Idag gikk jeg glipp av en viktig møte, takker dere. Jeg bor på søndre Grünerløkka, og møten skulle ta plass på nordre Grünerløkka. Vanligvis hadde jeg brukt muligheten for en fin halv-times tur opp dit, men det har snødd i det siste par dagene. Man ville ikke tro at dette er en stor sak i en så nordlig land i 21. århundre–de må vel vite hvordan å takle snø i gatene, ikke sant? Men siden Oslo Kommune har vedtatt at måking av fortauene innenfor ring 2 er gårdeiernes ansvar, er selvsagt ingen av fortauene måkt. Jeg er ikke norsk, og jeg er ikke vant til å gå på dypt halv-trukket snø, stålis, eller halv-trukket snø over stålis. Siden kommunen steller for bilene bedre enn for fotgjengerne, velger jeg ofte å gå i gatene–det er mye tryggere for en som ikke er sikker på is. Men til og med mange av gatene på veien oppover Grünerløkka var dekket med fler enn 10cm løs, sandaktig snø. Derfor valgte jeg den raskeste og tryggeste måten av å reise fra mitt hjem til møtet mitt–trikken. Men det viste seg at til og med trikken hadde dårlig fremkommelighet pga. de snøfylte gatene.

Førti minutter før møtet mitt gikk jeg ned til Nybrua for å ta trikken. Da jeg kom til holdeplassen stå det på sanntidssystemet at en trikk skulle komme om 6 minutter. Den kom ikke, og om et par minutter forsvant bare den avgang fra displayet. Så viste displayet at en annen trikk skulle komme om en kort stund, men den kom heller ikke. Nå hadde keg ventet i femten minutter, og var redd for at jeg ikke ville rekke møtet mitt. Det var ingen trikk i sikt og jeg hadde lærte å ikke stole på dette sanntidsinformasjonsystemet; derfor bestemte jeg å ta drosje. Jeg gikk til drosjeholdeplassen på Nybrua, men det var ingen drosjer som ventet der, og ingen ledige kom forbi. Jeg må anta at alle var opptatt med sporveiskunder som benyttet reisegarantien som refunderer drosjeutlegg. Mens jeg ventet på drosjeholdeplass så jeg endelig at en trikk kjørte forbi. Dette var den første trikken som hadde kjørte forbi gjennom eventyret mitt, hele tjue-fire minutter forsinket. Så mye med fem-minutters rute. På trikken var folk stappet inn som sild i tønne. Selv om jeg hadde klarte å løpe til trikken på de utrygge gatene, hadde jeg sansynligvis ikke fått engang ståplass uansett.

Jeg forstår at værforholdene kan forsinke alle form for transport, selv om alle myndighetene gjør alt de burde for å sørge at fotgjengerne, skinnegående transport, og biler får god, trygg fremkommelighet. Men dette har dere i kommunen og Sporveiene ikke gjort. Dere skal vite at jeg er en stolt tilhenger av skinnegående trafikk i Oslo, og eier ikke bil. En av de tingene jeg liker best om Oslo er akkurat muligheten til å benytte kollektivtransport og fortauene sånn at jeg avlaster ikke miljøet ved å eie en bil. Dere i kommunen og Sporveiene uttrykker også påstanden at dette er deres prioritet.

Men dere motarbeider dette mål ved å umuliggjør folk å satse på noen form for transport annet en bil! Hva er poenget med en “realtime display” som ikke viser trikkavganger i realtime? Hvordan klarer det 130 år gammel norsk Sporveiene å kjøpe inn en flotilje av trikk som ikke takler snø? Hvorfor prioriterer kommunen bil framfor fotgjengere, og særlig i de delene av byen der fortauene brukes mest? Hvis jeg ikke kan stole på hverken fottransport eller kollektivtransport i denne by, lurer jeg om jeg ikke burde skaffe meg bil for å kunne reise fritt i Oslo om vinteren. Det må være det dere egentlig ønsker–”actions speak louder than words”, ikke sant?

Ain’t that the truth. From the creator of John and John.